Martnans historie

Martnan går langt tilbake i historien, noe vi blant annet kan lese om i «Trondheim byleksikon» skrevet av Terje T. Bratberg (skroll ned for bilder).

«Martnan, årlig tilbakevendende marked, som holdes i slutten av juni, ved sankthanstid. Martnan må ha sin opprinnelse langt tilbake i middelalderen, men den er ikke nevnt før 1540, da det ble påbudt at markedsbodene skulle reises på torget, som da lå sør for Vår Frues kirke. Det ble også holdt et høstmarked.

Markedene var store begivenheter og det ble omsatt all slags varer, fra salt til silkesjal. Fra 1681 fikk Martnan tilhold på det nåværende Torvet og man benyttet tidvis hele Ravnkloa som markedsområde. Munkegata ble før 1796 ofte kalt Markedsgaten, da markedsbodene under Martnan ble reist her.

Etter 1796 ble markedsdagene flyttet til St. Hans og slik er det fortsatt. Martnan var og er fortsatt forbundet med et yrende folkeliv og utstrakte festligheter. Utover i 1840-årene mistet markedene sin økonomiske betydning, men de fortsatte å være store folkefester.

Den årlige Martnan har i dag plass på Torvet og i Munkegata mellom Torget og Bispegata. Vareutvalget er mye preget av spekepølser, klær, lærvarer, forskjellige pyntegjenstander og mange sorter mat og drikke. Martnan var i 1902 i fare for å bli nedlagt, da redaktør Håkon Løken stilte seg i spissen for et angrep på den. Han mente at Martnan kun var et forum for råhet, fyll og svineri og at den derfor burde avskaffes. Dette ble det ikke noe av, og det tradisjonelle markedet trekker fremdeles både handlende og publikum.»

Under kan du se bilder fra Martnan fra ca 1900 til 1964. Foto: Schrøderarkivet / Sverresborg